Rett som det er kommer det folk til oss som ønsker en helsesjekk og bedrifter som ønsker helsekontroll for sine ansatte. I den anledning laget et opplegg som vi presenterer i vår nye nettside, MEDIKA.NO. Målsetting med vår helsesjekk – helsekontroll modellYte bistand til personer som ønsker å ta vare på helsen, inklusive å motivere til samme. Oppdage sykdom og uhelse tidlig. Oppdage RISIKOAKTORER for senere sykdom. Målsetning: OPTIMAL HELSE LENGST MULIG. Redusere risiko for sykdomEtt begrep som beskriver vår helsekontroll-modell er RISKOFAKTORER. Bevisstgjøre den enkelte om begrepet og motivere til å bruke RISIKOFAKTOR-TENKNING som metode i forebygging av sykdom. Helsekontrollen gjennomføres på følgende måte:1, Vi sender et SPØRRESKJEMA som returneres til oss. Dette gir oss informasjon som kan påvirke det videre opplegget av helsekontrollen. 2, Personen kommer til samtale med og undersøkelse av lege.3, Blodprøver. Vi har noen basisprøver og noen vi rekvirerer på basis av informasjon som har kommet fram under samtalen/undersøkelsen og fra svarene i spørreskjemaet. Konklusjon og anbefaling.Når vi har svarene sender vi disse, med kommentar, til personen. I tillegg legger vi ved en konklusjon og anbefaling om eventuelle tiltak.
Spørreskjema, første steget av helsekontrollen
Helsekontrollen begynner med spørreskjema. Dette er en viktig del av undersøkelsen, fordi den er med å gi grunnlaget for konklusjonen og eventuelle anbefalinger fra oss. Om det er behov for å rekvirere en spesiell blodprøve, om det er noe du bør ta opp med fastlegen, eller om det er råd vi ønsker å gi når det gjelder livsstilsforhold. Spørsmålene er både generelle og spesifikke. Det er summen av inntrykkene svarene gir som er viktig. Du behøver ikke svare på alle, men jo flere jo bedre. Bruk magefølelsen like mye som hodet når du haker av. Svarene du gir er helsedata og behandles konfidensielt av oss. Lykke til. Vi ser fram til å høre fra deg.
Samtale med legen. Andre steget av helsekontrollen
Steg 2 helsekontrollen er samtalen med legen der det også gjennomføres en klinisk undersøkelse ogtas blodprøver. Allerede har vi svarene i spørreskjemaet. Fint nå om “pasienten” har tenkt igjennom helsesituasjonen sin og stiller spørsmål i henhold til den. Det kan være vanskelig å vurdere alvorlighetsgraden av et symptom, men det finnes noen “kjøreregler”. Kun ett symptom kan tyde på alvorlig sykdom, som plutselig oppstått lammelse, talevansker eller brystsmerter. Da er det behov for å ringe 113. Som regel vil symptomet eller symptomenes karakter gi mistanke om alvorlighetsgraden. Ved undersøkelsen tar vi urinprøve, lytter på hjerte og lunger, tar blodtrykket, sjekker blodsirkulasjonen, på personer over 50 tar vi et enkelt EKG.
Blodprøver, andre steget av helsekontrollen
Ved helsekontrollen tar vi noen basisprøver, i tillegg til målrettede prøver, basert på informasjonen vi får på spørreskjemaet og ved samtalen/undersøkelsen hos legen. HEMOGLOBIN (blodprosent) Hemoglobinet er proteinet/stoffet som gjør blodet rødt og som transporterer oksygen og karbondioksyd mellom lungene og kroppens organer. Viktig bestanddel i hemoglobinet er jern. FERRITIN (jernlager) er forbindelsen som jernet lagres i, m.a.o. prøvesvaret for Ferritin forteller hvor stort jernlageret kroppen har. Er det for lavt blir det ikke produsert nok Hemoglobin og jernmngelanemi oppstår. CRP (C-reaktivt protein) Dette er en prøve som tas ofte ved vanlig blodprøvetaking fordi den sier noe om sannsynligheten for bakteriell infeksjon. Mengden av dette C-raktive proteinet øker relativt raskt, spesielt ved bakterielle infeksjoner, og er et verdifullt hjelpemiddel i den kliniske vurderingen. Det er ikke en prøve vi vanligvis tar ved helsekontrollen. SR (Senkning) En prøve vi tok mye før, men nesten ikke i det hele tatt idag, bortsett fra ved spesielle problemstillinger.Årsaken er at CRP har tatt over. Ved helskontroll/screening er det ikke vanlig å ta SR. Folinsyre; Folat, Vitamin B9 Folinsyre, eller folat tar vi nesten hver gang vi tar en blodprøve. Folinsyre, som også går under navnet Vitamin B9, (i og med det er et vitamin, så kan ikke kroppen produsere det selv. Det må tilføres)Det er viktig fordi det inngår i produksjonen av nye celler i kroppen, også blodcellene (blodlegemene)Folat er spesielt viktig for gravide og den som planlegger å bli gravid. Les om dette på HelseNorge.no Kolesterol Kolesterol, også kalt Totalkolesterol fordi det inneholder både LDL- og HDL kolesterol. Viktig prøve i forebyggings sammenheng, fordi det sier noe om risikoen for å få hjerte og karsykdom,for eks. hjerteinfarkt og hjerneslag. LDL KOLESTEROL (Low Density Lipoprotein) det såkalte dårlige kolesterol. I forebyggingsøyemed, er LDL kolesterol det viktigste kolesterolet. Det er dette som slår seg ned som forkalkning på innsiden av blodårene/arteriene og er dermed en viktig RISIKOFAKTOR for hjerte- og karsykdommene. HDL KOLESTEROL (High Density Lipoprotein) Den tradisjonelle oppfatningen har vært at HDL er «det gode kolesterolet» fordi det motvirker LDL kolesterolet. HDL kolesterolet bidrar til transport av overskuddsfett fra blodårene til leveren, slik at det ikke avleires på innsiden av åreveggen. Gunstig kombinasjon er derfor høyt HDL og lavt LDL. Triglycerider er fettstoff som ved høye verdier, øker risikoen for hjerte/karsykdom. Typisk for blodfettstoffene er at man kan, til en betydelig grad, redusere den negative virkningen, via kosthold og fysisk aktivitet. PSA, Prostata Spesifikt Protein, er, som navnet indikerer, et protein som produseres i Prostata, og som finnes i blodet. Mengden av PSA i blodet kan si noe om sykdom i prostata – viktigst er det at PSA ofte stiger om det oppstår kreft i prostatakjertelen. Men økningen av PSA er uspesifikk, d.v.s. det er også andre ting enn kreft som kan føre til økning. På personer over 50 år tar vi PSA ved helsekontrollen. HbA1c, Langtidssukker Dette er blodprøven som brukes for å diagnostisere diabetes, for å overvåke behandlingen av diabetes og for å vurdere behovet for evenuelle tiltak for å forebyggende diabetes. Prøven kalles “langtidssukker” fordi den måler et gjennomsnitt av blodsukkeret over tid. Vitamin D Vitamin D er et fettløselig vitamin.[1] En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever. (Wikipedia) Tyroxin (Stoffskiftehormonet) og TSH (Tyroxin-Stimulerende-Hormon) Tyroxin er stoffskifte hormonet som skilles ut i skjoldbrukskjertelen på halsen. TSH produseres i hypofysen i hjernen og styrer produksjonen av Tyroxin. Synker Tyroxinnivået i blodet, da øker produksjonen av TSH som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å øke utskillelsen. Viktig del av stoffskiftehormonet er jod. Leukocytter, hvite blodlegemer Disse tar vi også ofte. Antallet av dem øker når det er en bakteriell infeksjon i kroppen Leukocyttene er en del av immunapparatet, kroppens forsvar mor infeksjoner. Kreatinin Dette er en prøve som ofte tas – for å sjekke nyrenes funksjon. Nyrefunksjonen kan være redusert i lengre tid før man blir sjuk. Det er vikitig å påvise en evt. redusert nyrefunksjon. Målet da er å finne årsaken for å gjøre noe med den og dermed hindre en nyresvikt. ALAT er et enzym som særlig finnes inne i levercellene. Hvis leveren overbelastes eller utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og øker konsentrasjonen i blodet, som vi måler med en blodprøve og som brukes som en indikator på leverskade. Gamma-GT Gamma-GT er en annen levefunksjonsprøve. Ved leverskade, eller ulike anormale (patologiske/sykelige) prosesser i lever så øker innholdet av det i blodet. Gamma GT går for å være den beste markøren for å påvise alkoholpåvirkning på levercellene.
Resultater og konklusjon. Tredje og avsluttende steg av helsekontrollen
Nedenfor er malen for konklusjonen av helsekontrollen. Her kommer de viktigste resultatene fram, så som blodtrykk, LDL-kolesterol, BMI pluss eventuelle andre funn som det er grunn til å tenke over. Navn: ________________________________________________ Firma: ________________________________________________ Konklusjonen begrunner seg på informasjon, funn og resultater fra:1, Spørreskjema2, Konsultasjon med samtale og undersøkelse2, Blodprøver Først noen viktige funn/resultater: BLODTRYKKETDitt blodtrykk ble målt til: ______________ Inndeling av ulike blodtrykksnivåer: Enheten for blodtrykket er mmHG, (millimeter kvikksølvhøyde) BLODTRYKK (BT), FORSKJELLIGE STADIER SYSTOLISK BTOVERTRYKKET OG/ELLER DIASTOLISK BT UNDERTRYKKET NORMAL Under 130 og Under 85 NORMALT/HØYT 130 – 140 og 85 – 90 HØYT BLODTRYKK, GRAD 1 140 – 160 og 90 – 100 HØYT BLODTRYKK, GRAD 2 160 – 180 og 100 – 110 HØYT BLODTRYKK, GRAD 3 Over 180 og Over 110 Utredning av Høyt Blodtrykk er som regel: Kontrollmålinger/Hjemmemålinger,Tiltak man foreslår ved Høyt Blodtrykk er: 1, Livstilsendring, om ikke det er tilstrekkelig: 2, Medisin(er)Unntak: Ved grad 3, evt også grad 2 starter man med medikamentell behandling. Da er det viktig å redusere trykket for å unngå komplikasjoner. Hviletrykket er det viktige – derfor HjemmemålingerTrykket man måler på legekontoret er som regel høyere enn hviletrykket. Den beste måten å måle hviletrykket på, er å måle det hjemme i avlappede, rolige omgivelser. Blodtrykksapparat kan lånes av oss. RØYKINGBegynner nesten å bli historie. Dette var kanskje den største risikofaktoren for hjerte-karsykdom, og for lungekreft og KOLS. Veldig viktig for folkehelsen at færre røyker. BLODFETTSTOFFENE/LDL-KOLESTEROL (Det er flere av dem, men det viktigste er LDL kolesterol) Med LDL kolesterol på _____ ligger du:1, i høyeste laget ______2, «Midt på treet», men litt høyt: ______3, «Midt på treet»: ______4, «Midt på treet», men relativt gunstig: ______5, Gunstig: _____ Dette er isolerte vurderinger av LDL verdien. Om resultatet skal føre til tiltak avhenger også av om detforeligger sykdom eller andre risikofaktorer, som høyt blodtrykk, overvekt, prediabetes, lite fysisk aktivitet. Det første tiltaket når det gjelder høyt kolesterol er Livsstilsendring. Om det vurderes som utilstrekkelig, anbefales kolesterolsenkende medisin. BMI, eller KMI (Kroppsmasse indeks)er et uttrykk for vekt i forhold til høyde og er lik vekten delt på kvadratet av høyden.BMI sier noe om SANNSYNLIGHETEN for sykdom på bakgrunn av kroppsvekten. I det siste har man funnet at midjemålet er en minst like god indikator i denne sammenhengen – men BMI blir mest brukt. Din BMI er ______ Dette er cirkaverdi, men nøyaktig nok: ___________ Klassifisering av BMI BMI, kg/m2 Sykdomsrisiko Undervekt 18 eller lavere Økt risko for en del sykdommer Normalvekt 18 – 25 Lav Overvektig 25 – 30 Økt for diabetes Fedme – grad 1 30 – 35 Videre økning for diabetes Fedme – grad 2 35 – 40 Høy risiko for flere helseproblemer Fedme – grad 3 40 eller høyere Ytterligere økt helserisiko I Risikkofaktor-sammenheng er BMI et relatrivt godt mål, men ikke idielt. De muskuløse og de med grov benbygning vil ha en høyere BMI, uavhengig av fettandelen. Konklusjon, basert på de aktuelle opplysninger, funn og resultater:MERK: Vurderingene nedenfor bør ikke tas for bokstavelig. Det er umulig å si hva verdienefor blodtrykk, kolesterol og BMI, har og si for den enkeltes framtidige helse. Det er SANNSYNLIGHETEN vi her snakker om.1, Spørreskjema: Opplysninger av potensiell betydning for helsa:Nei: _____Ja: ______Hvilke: ________________________________________________ 2, Konsultasjon: Funn, Opplysninger av potensiell betydning for helsa:Nei: _____Ja: ______Hvilke: ______ 3, Blodprøver: Resultater av potensiell betydning for helsa:Ingen: _______Eventuelt disse: _______ KONKLUSJON – ANBEFALING:1, Endring: ____________For evt. å oppnå ________________________________________________________________________________2, Noe som bør sjekkes av fastlege: ____________________________________________________________ 3, Neste helsekontroll anbefales om: ______ år, MEN DU BESTEMMER DET SELV
Risikofaktorenes historie
Med helsekontroll menes et besøk hos legen med den hensikt å bli undersøkt og tatt blodprøver av, uten at man er syk. Et annet ord for det er “Screening”. Formålet er å oppdage om det foreligger RISIKO for sykdom. Man har funnet ut at enkelte RISKOFAKTORER kan føre til spesifikke sykdommer. Hovedsakelig er betegnelsen blitt brukt i forbindelsen med hjerte-karsykdommer. Denne store sykdomsgruppen er velegnet for forebygging. Konseptet “forebygging ved å redusere risikofaktorer” kan benyttes også for andre enn hjerte- karsykdommene. Bruken av RISIKOFAKTOR i medisinsk sammenheng har sin interessante historie. Les mer om den HER