Ved helsekontrollen tar vi noen basisprøver, i tillegg til målrettede prøver, basert på informasjonen vi får på spørreskjemaet og ved samtalen/undersøkelsen hos legen.
HEMOGLOBIN (blodprosent)
Hemoglobinet er proteinet/stoffet som gjør blodet rødt og som transporterer oksygen og karbondioksyd mellom lungene og kroppens organer. Viktig bestanddel i hemoglobinet er jern.
FERRITIN (jernlager)
er forbindelsen som jernet lagres i, m.a.o. prøvesvaret for Ferritin forteller hvor stort jernlageret kroppen har. Er det for lavt blir det ikke produsert nok Hemoglobin og jernmngelanemi oppstår.
CRP (C-reaktivt protein)
Dette er en prøve som tas ofte ved vanlig blodprøvetaking fordi den sier noe om sannsynligheten for bakteriell infeksjon. Mengden av dette C-raktive proteinet øker relativt raskt, spesielt ved bakterielle infeksjoner, og er et verdifullt hjelpemiddel i den kliniske vurderingen.
Det er ikke en prøve vi vanligvis tar ved helsekontrollen.
SR (Senkning)
En prøve vi tok mye før, men nesten ikke i det hele tatt idag, bortsett fra ved spesielle problemstillinger.
Årsaken er at CRP har tatt over. Ved helskontroll/screening er det ikke vanlig å ta SR.
Folinsyre; Folat, Vitamin B9
Folinsyre, eller folat tar vi nesten hver gang vi tar en blodprøve. Folinsyre, som også går under navnet Vitamin B9, (i og med det er et vitamin, så kan ikke kroppen produsere det selv. Det må tilføres)
Det er viktig fordi det inngår i produksjonen av nye celler i kroppen, også blodcellene (blodlegemene)
Folat er spesielt viktig for gravide og den som planlegger å bli gravid. Les om dette på HelseNorge.no
Kolesterol
Kolesterol, også kalt Totalkolesterol fordi det inneholder både LDL- og HDL kolesterol.
Viktig prøve i forebyggings sammenheng, fordi det sier noe om risikoen for å få hjerte og karsykdom,
for eks. hjerteinfarkt og hjerneslag.
LDL KOLESTEROL (Low Density Lipoprotein)
det såkalte dårlige kolesterol. I forebyggingsøyemed, er LDL kolesterol det viktigste kolesterolet. Det er dette som slår seg ned som forkalkning på innsiden av blodårene/arteriene og er dermed en viktig RISIKOFAKTOR for hjerte- og karsykdommene.
HDL KOLESTEROL (High Density Lipoprotein)
Den tradisjonelle oppfatningen har vært at HDL er «det gode kolesterolet» fordi det motvirker LDL kolesterolet. HDL kolesterolet bidrar til transport av overskuddsfett fra blodårene til leveren, slik at det ikke avleires på innsiden av åreveggen. Gunstig kombinasjon er derfor høyt HDL og lavt LDL.
Triglycerider
er fettstoff som ved høye verdier, øker risikoen for hjerte/karsykdom. Typisk for blodfettstoffene er at man kan, til en betydelig grad, redusere den negative virkningen, via kosthold og fysisk aktivitet.
PSA, Prostata Spesifikt Protein,
er, som navnet indikerer, et protein som produseres i Prostata, og som finnes i blodet. Mengden av PSA i blodet kan si noe om sykdom i prostata – viktigst er det at PSA ofte stiger om det oppstår kreft i prostatakjertelen. Men økningen av PSA er uspesifikk, d.v.s. det er også andre ting enn kreft som kan føre til økning. På personer over 50 år tar vi PSA ved helsekontrollen.
HbA1c, Langtidssukker
Dette er blodprøven som brukes for å diagnostisere diabetes, for å overvåke behandlingen av diabetes og for å vurdere behovet for evenuelle tiltak for å forebyggende diabetes. Prøven kalles “langtidssukker” fordi den måler et gjennomsnitt av blodsukkeret over tid.
Vitamin D
Vitamin D er et fettløselig vitamin.[1] En viktig funksjon for vitamin D er å sikre nok opptak av kalsium fra tarmen. Tilstrekkelig med vitamin D helt fra barndommen av har betydning for å kunne unngå beinskjørhet i eldre år. Kroppen lager selv vitamin D når man er ute i sola. Vitamin D finnes i fet fisk, fiskerogn og lever.
(Wikipedia)
Tyroxin (Stoffskiftehormonet) og TSH (Tyroxin-Stimulerende-Hormon)
Tyroxin er stoffskifte hormonet som skilles ut i skjoldbrukskjertelen på halsen. TSH produseres i hypofysen i hjernen og styrer produksjonen av Tyroxin. Synker Tyroxinnivået i blodet, da øker produksjonen av TSH som stimulerer skjoldbruskkjertelen til å øke utskillelsen. Viktig del av stoffskiftehormonet er jod.
Leukocytter, hvite blodlegemer
Disse tar vi også ofte. Antallet av dem øker når det er en bakteriell infeksjon i kroppen Leukocyttene er en del av immunapparatet, kroppens forsvar mor infeksjoner.
Kreatinin
Dette er en prøve som ofte tas – for å sjekke nyrenes funksjon. Nyrefunksjonen kan være redusert i lengre tid før man blir sjuk. Det er vikitig å påvise en evt. redusert nyrefunksjon. Målet da er å finne årsaken for å gjøre noe med den og dermed hindre en nyresvikt.
ALAT
er et enzym som særlig finnes inne i levercellene. Hvis leveren overbelastes eller utsettes for skade, lekker enzymet ut av cellene og øker konsentrasjonen i blodet, som vi måler med en blodprøve og som brukes som en indikator på leverskade.
Gamma-GT
Gamma-GT er en annen levefunksjonsprøve. Ved leverskade, eller ulike anormale (patologiske/sykelige) prosesser i lever så øker innholdet av det i blodet. Gamma GT går for å være den beste markøren for å påvise alkoholpåvirkning på levercellene.
